8.-9. juli. Man sovner ikke av å telle kyr
Alt var stengt da vi nådde Vingelen. Stilheten ble kun brutt av travle traktorer som freste på kryss og tvers som ivrige maur. Det vert itj gjort det som itj kan gjerast med traktor sa kjerringa på et småbruk øvst i Vingelsdalen - ho ville ha ein odelsgut.
Det kommer mye godt folk fra Vingelen. Det dukket opp en kjekk kar med stor gassboks vi fikk. Takk til Hr Opdøl. Vi lå ute i telt midtveis mellom Vingelen og Dalsbygda som er Terese Johaugs hjembygd. Det var god motivasjon på den lange bygdeveien. Søvnen hadde vært dårlig pga kyr som vandret frem og tilbake, frem og tilbake. Vi så også tre traner som forlot poseringsmyra med triumferende trompetfanfare selv Manger musikklag med full besetning ville hatt problemer å overgå. Da kjempefuglene fløy gjennom regnbuen og inn i solnedgangen, fikk Jeppe frem kameraet. Det ble noen fine regnbue-bilder.
Etter to timer på veien mot Dalsbygda ble vi møtt av Ingrid, Arne og Karsten. Veldig koselig. Vafler med rømme, jordbær med fløte, og Cola/kaffe ga krefter til dagens videre tur.
Fra Dalsbygda var det lang tur på grusvei som ble avsluttet med et svært hyggelig besøk med invitasjon til kaffe og lemse (lefse) på geitestølen, Haugsvollen. Vertskapet tilbød oss og oppskriften på de nydelige lemsene. Kanskje kommer de på nettet. Bjørnar: Fikser du det?
Deretter gikk turen videre over en lang, åpen vidde hvor gutta slet tungt i myrene i selskap av myriader av nyklekkede mygg som satte myggnettene på hard prøve. Ivar sine tights ga ingen beskyttelse mot borrende brodder.
Tungt terreng, men fantastisk flott og vi konstaterer at multeavlingene blir store i år.
Langt inn på vidden, ble vi invitert på en pils av en hyggelig familie som satt på hytten sin ved bålet. I svak rus fortsatte turen frem til Muggruva hvor vi var fremme ved midnatt. Teltene ble satt opp i en nydelig seng av reinmose. Vi kokte suppe og spiste den lynkvikt. Vi prøvde å drikke vann og spise suppen uten å ta av myggnettet, men måtte innse at det er en utfordring å spise med en slik "burka" på.
10. juli
I Trøndelag trengs tålmodighet.
I Trøndelag er linjene lengre og viddene videre.
Vi opplever at strekkene er lengre og mer tidkrevende. Turen fra Muggruva via Rugldalen og Reitan til Stuggudalen ble en tålmodighetsprøve kun avbrutt av små koselige passiarer med den lokale befolkning i Ålen. Takk for vann på Reitan stasjon - et avbrekk fra motbakker og varme.
Når enden er god er allting godt. Ekteparet Ruth Karin Sørlie har hytte i Stuggudal i Tydal kommune og stillte opp med mat og seng som utmerket vertskap. Nå er vi renvasket, har reine klær og er full av rømmegrøt og nytt pågangsmot etter godt stell og gode samtaler. Takk også til Trude Opsal for spekematanretning som ville holdt til Master in show på landsutstillinga i 4H (matklubb for ungdom).
Vi gleder oss nå til å ta fatt på Sylan. Etter villmarken fra Folldal og hit regner vi nå med merkede løyper og turisthytter med mat. Ryggsekkene blir derfor lettere, og det blir kjekt for Ivars høyrelegg, som murrer litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar