Etter gode råd fra Ole Dyrhaug, som arrangerer rideturer i fjellet, bestemte vi oss for Blåhammarstugan på svensk side. Skar over mellom merkeløypene og vadet en flod. Tømte støvlene for vann før turen fortsatte i høyt tempo, med sikker orientering og fokus på høyde-økonomi, noe som gjorde at vi tok turen på 7 t og 15 min (normtid 10t) slik at vi nådde den gedigne middagsbuffeten. På begge sider av grensen var det lagt ut plank på stien. Av hensyn til vandrere i lakksko? Flaske-utstillingen til kaffen fikk stå i fred. Utveksling av røverhistorier fra Alaska og andre steder med hyggelige turgåere før vi tuslet til 16-mannsrommet. Artig og å utveksle erfaringer med kjekk kar i kiosken som hadde ekspedisjonserfaring selv. Vi drar nå til Storlien og bestemmer oss da for om vi går på norsk eller svensk side nordover til neste overnatting.
Det blåser kraftig,og det regner.
Sekkene våre er nå tynet ned i Ivar 14kg og Jeppe 18kg (inkl speilreflekskamera). Slik blir de til neste matdepot i Umbukta.
Erfaringen sålangt er at vi for å spare vekt, må begrense hvor mye mat vi bærer med oss, og heller tåle å være litt sulten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar