20. Juli - Jojo for kropp og sjel.

Etter en søvnløs, myggrik og varm natt var vi klar for utmarsj allerede kl 8, muligheten for en ny dobbeltetappe streifet oss, strekket fra Gressåmoen til Skorovass blir sjelden gått, de fleste går via Nordli og kombinerer det gjerne med årsmøte i pingle-foreningen. Inspirert av den rette linjes overbevisende logikk og 'Mcgyver' gjøv vi løs på 8 km spå vei og Grisbakfjellets 400 oppovermeter. Tungt, øde og ensomt men greit, kryssingen av Alma gikk greit, støvlene våre tar nå inn så mye vann at vi foretrakk å vade uten for å unngå at de blir blytunge tidlig på dagen, etter Alma var det nye 300 meter opp før endeløse myrer skulle suge ut mer krefter, mangelfull kommunikasjon medførte tidstap fordi vi ble usikre på hvem av oss som var først i løypa. Viktig å passe på dette, noe vi begge er enige i. I tillegg hadde vi terrenget fullstendig imot oss. Alt går på tvers her. Etter bratt nedstigning var det samling nede i juvet ved Burslemmen. Vi skulle passere floden Sanddøla som skulle kunne la seg passere her ved den gamle taubanen. Skuffelsen kunne tydelig leses i Jeppes ansikt da det gikk opp for ham at taubanen ikke inngikk i planen og at vi likevel ikke skulle sveve -med myggnett- 200 meter over juvets avgrunn i en tralle festet i en rusten førkrigs vaier. Vadingen over mandalens amasonas gikk greit etterfulgt av 300 meters brattheng og så 300 meters ikke-fullt-så-bratt-heng.I det sistnevnte hadde skaperen kompensert ved igjen å legge alt på tvers av farts-retningen. Utmattet nådde vi den merkede stien fra Berg til Skorovass akurat der den svinger nordover. Brakken der var likevel ikke åpen. Vi slo opp telt og fikk skinke og potetmos med avec og deretter en god natts søvn på en luftig og ein teltplass. Det må legges til at middagen var godt krydret med mygg, og maten ble fortært raskt gående i flukt fra zzzzzzmmmm før vi kastet oss inn i teltene.